«... ham som er mektig å verne om eder, så I ikke snubler, og å stille eder lyteløse fram for sin herlighet i fryd,» Judas 24.
Vi vet at det kan være vondt å snuble. Det gjorde vondt da vi sa noen ord for meget, ord vi ikke skulle ha sagt. Vi snublet. Men det er en hjelp for oss, så vi ikke skal snuble. Det er Guds makt i vårt liv. Dette å snuble er noe som hører hele vår livsvandring til. Vi har sikkert både tenkt og bedt om at dette måtte bli siste gangen vi snublet. Men gjennom livets vandring har vi igjen snublet. Det er bare en garanti for ikke å snuble. Det er å holde seg nær til Gud. «Hold dere nær til Gud, og han skal holde seg nær til dere,» sier Skriften. Han er mektig til å verne om oss så vi ikke snubler.
Så taler Judas om å bli stillet fram. Ja, han sier at Herren «skal stille dere lyteløse fram for sin herlighet i fryd». Det er nesten vanskelig å forstå, men vi må tro det og akseptere fullt ut at han kan gjøre det. Tenk å bli framstilt i Guds herlighet uten lyte! Den makt som i dette tilfelle vil bli brukt, står for meg som forsoningens makt ved Kristi blod. Det er Kristi blod som gjør oss lyteløse og hellige, så han kan stille oss fram i fryd.
I vers 25 taler han om den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus. Det er ikke hvem som helst som kan verne om oss så vi ikke snubler. Og det er ikke hvem som helst som kan stille oss fram for sin herlighet i fryd. Det er én, det er ham, den eneste sanne Gud og den han utsendte, Jesus Kristus. Vi sier av hele vårt hjerte med Judas: «Ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nu og i all evighet.»
Kommentarer
Legg inn en kommentar