«Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud.» Jes 35,4
I Jes 35,3–4 loves det styrke og frimodighet til tre ulike grupper. «De slappe hender», «de vaklende knær» og «de urolige hjerter». En kan jo undres hvorfor ting er snudd slik på hodet!
Hvordan kan Guds ord hevde at når «vi er svake, da er vi sterke»? Og når hjertet er urolig, kan vi være frimodige?
Jeg tror mange misforstår den bibelske betydningen som ligger i ordene styrke og frimodighet. Vi ser så ofte på oss selv og våre begrensede ressurser og mister motet. Paulus hadde lært seg den store hemmeligheten som ligger i balansen mellom det menneskelige og det guddommelige. Når han kom til vennene i Korint, følte han seg «svak, redd og skjelvende...» (1 Kor 2,3). Men når han talte til dem, framstod han i «ånd og kraft» (vers 4). Han hadde oppdaget at «den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv» (2 Kor 4,6).
Jeg hørte vitnesbyrd fra en kvinne som bad sin aller første bønn under en hard og vanskelig barnefødsel. Hun følte seg alene og forlatt og meget svak. Bønnen bestod av to ord: «Hjelp meg!» Da skjedde det noe. Legen roste henne og sa: «Du er sterk!» Da avla hun sitt første vitnesbyrd: «Jeg er ikke sterk, men jeg får styrke!»
Gud ønsker å vise oss at det er styrke i svakheten. For når vi er hjelpeløse, slappe, vaklende og urolige, innser vi lettere hvor avhengige vi er av å få hjelp. Og det er denne avhengigheten som gir Gud muligheten til å vise oss hva han kan gjøre i våre liv. «Vær frimodig, vær ikke redd! Se, der er deres Gud!»
Det er altså spørsmål om avhengighet, men også om hva vi ser.
Hva er det som fanger din oppmerksomhet? Når hjertet blir urolig, får vi så lett et flakkende blikk, der problemene fyller hele synsranden. Og det som fanger vår oppmerksomhet, får også makten over oss.
Er sinnet ditt opptatt av motsetninger, problemer, skuffelser, hat osv., så er det dette som får makten over deg og ikke Herren. Takken og gleden og freden i kristenlivet blir borte.
La oss i stedet følge oppfordringen i Hebreerbrevet og feste «blikket på ham som er troens opphavsmann og fullender» (Hebr 12,2). Han som er større enn alle dine problemer og som har full oversikt.
Jeg tror mange misforstår den bibelske betydningen som ligger i ordene styrke og frimodighet. Vi ser så ofte på oss selv og våre begrensede ressurser og mister motet. Paulus hadde lært seg den store hemmeligheten som ligger i balansen mellom det menneskelige og det guddommelige. Når han kom til vennene i Korint, følte han seg «svak, redd og skjelvende...» (1 Kor 2,3). Men når han talte til dem, framstod han i «ånd og kraft» (vers 4). Han hadde oppdaget at «den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv» (2 Kor 4,6).
Jeg hørte vitnesbyrd fra en kvinne som bad sin aller første bønn under en hard og vanskelig barnefødsel. Hun følte seg alene og forlatt og meget svak. Bønnen bestod av to ord: «Hjelp meg!» Da skjedde det noe. Legen roste henne og sa: «Du er sterk!» Da avla hun sitt første vitnesbyrd: «Jeg er ikke sterk, men jeg får styrke!»
Gud ønsker å vise oss at det er styrke i svakheten. For når vi er hjelpeløse, slappe, vaklende og urolige, innser vi lettere hvor avhengige vi er av å få hjelp. Og det er denne avhengigheten som gir Gud muligheten til å vise oss hva han kan gjøre i våre liv. «Vær frimodig, vær ikke redd! Se, der er deres Gud!»
Det er altså spørsmål om avhengighet, men også om hva vi ser.
Hva er det som fanger din oppmerksomhet? Når hjertet blir urolig, får vi så lett et flakkende blikk, der problemene fyller hele synsranden. Og det som fanger vår oppmerksomhet, får også makten over oss.
Er sinnet ditt opptatt av motsetninger, problemer, skuffelser, hat osv., så er det dette som får makten over deg og ikke Herren. Takken og gleden og freden i kristenlivet blir borte.
La oss i stedet følge oppfordringen i Hebreerbrevet og feste «blikket på ham som er troens opphavsmann og fullender» (Hebr 12,2). Han som er større enn alle dine problemer og som har full oversikt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar