«En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt blant røvere, som både kledte av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød.» Luk. 10,30.
Den halvdøde mannen ved veikanten, har du sett ham noen gang? Selvsagt har du det! Ingen som går gjennom livet med åpne øyne kan unngå å se menneskeliv som ødes. Langs livsveien ligger utplyndrede, forslåtte og ulykkelige mennesker.
Hvordan bærer du deg ad overfor slike? Likner du på presten eller levitten i Jesu liknelse? Er du som dem likegyldig og ufølsom overfor nøden? Er du uvillig til å hjelpe der det koster møye? Kort sagt: Gjør du noe for de lidende mennesker du møter?
Jeg leste i avisen om en gammel dame som ble funnet død i leiligheten sin. Det hadde visst vært temmelig lenge før noen i det hele tatt hadde savnet henne – og døren inn til leiligheten ble brutt opp.
Syk og døende hadde hun ligget der. Ensom, – å, så ensom. Men ingen barmhjertig samaritan hadde funnet veien til henne. Ingen hadde hatt noen minutter å ofre på henne, ingen hadde hatt tid til å hviske henne et trøstens ord. Vi har det jo så travelt, vi mennesker av i dag. Så døde hun da, ensom og ulykkelig og glemt langs livets landevei, og bare en bordvegg og noen få meter skilte henne fra naboen.
Hvordan er det med deg og meg? Har vi fulgt i sporene til vår store Herre og Mester, han som alltid har tid – eller har vi hastet forbi der vår hjelp trengtes?
Kommentarer
Legg inn en kommentar