«Endog Barnabas ble revet med av deres hykleri,» Gal. 2,13.
Skriften har mye godt å si om Barnabas. Han er en av de store og ruvende skikkelser i aposteltiden. Hva han gjorde for Paulus, kan vi se i Apostlenes gjerninger. Da få andre trodde på den nyomvendte forfølgeren, gikk Barnabas inn for ham. Han tok seg av ham og gav ham god veiledning så lenge det trengtes. Barnabas var gudfryktig. Han gav til og med bort det han eide, åkeren på Kypros. Menigheten betydde så mye for ham at han anså det bedre at den hadde penger å gjøre godt med enn at han skulle ha dem selv.
Men endog Barnabas ble revet med av hykleri.
At Paulus bruker ordet «endog» i denne forbindelsen, tyder på at det nærmest overrasket ham. Han kunne kanskje ha regnet med hykleri hos andre, eller i det minste vært redd for at de kunne falle i den grøften, men Barnabas... Nei, det stemte ikke med bildet han hadde av denne fine bror. Barnabas og hykleri hørte ikke sammen.
Likevel er det et faktum at selv en Barnabas kan bli revet med, og de som rives med, kan gjøre slikt som egentlig ikke passer med deres innstilling og legning. Det strider mot den Guds nåde som de har vokst ved, og skuffelsen blir stor hos dem som kjenner dem.
Ingen behøver å tenke på andre i denne forbindelse, men det kan være nyttig å sikre sine egne murer, for det hender at endog Barnabas blir revet med.
Kommentarer
Legg inn en kommentar