«I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike?» Matt. 18,1.
Vi er ikke bare forferdet over disiplenes spørsmål, men i høyeste grad forarget. Det lyder så meningsløst etter alt det de hadde opplevet sammen med den kjære Mester, særlig når vi tenker på det forbillede han alltid var for dem i ydmykhet og tjenende kjærlighet. Nesten ufattelig er det at de kunne drøfte noe slikt, ja likefrem trette om det like etter at de hadde vært med Herren på forklarelsens berg. Så forfengelige kunne altså Herrens nærmeste medarbeidere være tross alt.
Mon om det står bedre til med Herrens disipler i dag? Vi behøver visst ikke kaste sten på noen, før vi har undersøkt hvordan det står til i vårt eget hjerte! Og er vi ikke rent forblindet, må vi straks innrømme at de samme tanker er like levende hos oss. Vi er ikke annerledes, selv om vi klokelig avstår fra å spørre høyt. Forfengelighet, æresyke, og derav følgende dømmesyke, hører med til de kristnes hovedsynder nå som før, og vel å merke de som vi meget vanskelig får bukt med, fordi vi kjeler altfor mye med dem. «For eders skyld spottes Guds navn blant hedningene.» Det er dommen over oss! Herren må tåle meget av oss på dette punkt. Tenk på flokkene som bekjemper hverandre og mener hver for seg ikke bare å eie sannheten, men simpelthen å ha patent på den!
John Wesley fikk svar i en drøm, hvor han kom til himlen og spurte om det var mange metodister der. Han fikk vite at det hverken var metodister, baptister eller andre trossamfunn i himlen, men bare slike som oppriktig hadde vært Kristi etterfølgere. Spørsmålet var ikke bare fellende for Wesley, men han lærte en lekse han aldri kom til å glemme.
Disiplenes spørsmål går igjen i forskjellige former. Den kjente Spurgeon fikk en dag besøk av en mann som ville melde seg inn i hans menighet i Chicago. Betingelsen var imidlertid at det måtte være en «ren» menighet, ellers ville han ikke melde seg inn. Spurgeon svarte: «Nei, det er sikkert både Judas'er og andre syndere her, men se Dem riktig godt omkring, og skulle De finne en ren menighet, må De endelig ikke melde Dem inn der, for De vil sikkert skjemme den ut!»
Vi er så altfor mye på hverandre og sammenligner oss med hverandre, istedenfor å se på Jesus og det forbillede han skulle være for oss. La oss derfor overgi hele vårt hovmodige og forfengelige hjerte, så han kan gjøre oss mer brukbare i ydmykhetens og kjærlighetens tjeneste. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde! Den er det vi trenger fra dag til dag!
Kommentarer
Legg inn en kommentar