«Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels hus, som denne pottemakeren? sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus!»
Jer 18,6
Jeremia fikk beskjed om å gå ned til pottemakerens hus. Der skulle Herren tale med ham. Hvor ofte taler ikke Herren til oss gjennom vanlige hendelser og aktiviteter! Han er så alminnelig i sin ualminnelighet!
Det som Jeremia fikk budskap om, gjaldt Israel som folk. Et stolt folk som lever i ondskap og synd og som vender om, får oppleve Herrens nåde i stedet for dom, en ny sjanse i stedet for forkastelse. Så fins det altså håp i den verste situasjon! I Herrens hånd fins det nye muligheter. Mange sliter med følelsen av å komme til kort. De strekker ikke til. De mislykkes i større eller mindre grad. Det går mer eller mindre i stykker for oss alle. Her er det balsam på sår. Han forkaster oss ikke.
Herren Jesus er troens opphavsmann og fullender. Han skaper ikke vantro og håpløshet. Han gir ikke trelldommens ånd, så vi skulle frykte. Men vi har en sjelefiende som er ekspert i å ødelegge Herrens råd. Mange har sett Guds vei med sitt liv, men på en eller annen måte er de kommet ut av Guds plan. Når de føler seg fanget og ikke ser mulighet til å komme fri og inn på den veien de vet Gud hadde tenkt med livet, kommer den onde med bebreidelser, mismot og håpløshet.
Det er vondt å komme på siden av Guds velbehagelige vilje. Og vår fiende vil gjerne at vi skal lide på grunn av våre tåpelige valg. Men her, gjennom Herrens tale til Jeremia, ser vi lyset på nytt. Herren tilgir, Herren glemmer, og Herren åpner nye muligheter. «Et annet kar, slik som han ville ha det.» Så går det an når alt synes mislykket, å legge seg i Guds hånd, la ham få åpne nye veier og gå frimodig inn i oppgavene uten å kjenne fordømmelsen over livet. Jesus vil aldri at en angrende synder skal leve med fordømmelsen over seg. Nei, fordømmelsen er borte for den som er i Kristus Jesus. Og han som har plass for et helt folk, for ikke å si alle folk, har plass også for deg og meg.
«Skulle ikke jeg kunne gjøre,» sier Herren. Jo visst kan han, han som er større enn den dyktigste pottemaker. Han arbeider med oss, han skaper noe nytt. Det går ikke uten smerte å bli bearbeidet. Jo mer motstand fra leiren, jo vanskeligere blir den å forme, og dess vondere gjør det. «Karet som han gjorde av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd. Da gjorde han det om igjen til et annet kar, slik som han ville ha det.»
Kommentarer
Legg inn en kommentar