I stillhet og tillit skal eders styrke være. Ess. 30,15.
Vi blir lett utålmodige, når vi møter motgang og hindringer, og ofte synes vi, at det ikke kommer noget ut av vårt strev. Særskilt er du kanskje skuffet over at resultatene av ditt kristelige arbeide er små. Du er nok med å så Guds ords sæd, men du merker liten frukt. Så fristes du til mismot og tenker, at det nytter visst ikke.
Da er det en hjelp i å minnes det gamle profetord: «I stillhet og tillit skal eders styrke være».
Vi trenger nemlig til å se mer bort fra oss selv og de synbare ting og så løfte vårt troesblikk opp til Gud og i denne tillit til ham stille vente. Da blir vi sterkere og frimodigere. Det var denne stille og sterke ro, som alltid var over vår Herre og Frelser, da han vandret her nede. Hvor ofte fristedes han ikke til å gå trett av sitt folk, ja, også av sine disipler. Men alltid så han med håp på fremtiden. «Markene er allerede hvite til høsten», sa han.
Det er dette lyse syn vi også må få, idet vi fortrøster oss til Gud.
Så vil vi heller ikke fortvile, når det gjelder arbeidet på oss selv. For ikke minst her kan vi ofte bli mismodige og tenke at det hele er håpløst. Det går jo så smått frem med vår åndelige vekst. Gud må da engang bli trett av oss.
Så kommer igjen det samme svar: «I stillhet og tillit skal eders styrke være.»
«Skal det da ikke snart lysne?» – ja, så trøster Herren oss igjen med dette, at slipper ikke vi ham, skal han aldri slippe oss, men føre sin sak frem til seier. Vi har bare å vente på hans time. Amen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar