«Vil noen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv,» Johannes 7,17.
Det var strid om Jesu person i hans samtid. Hva var det da striden stod om? Jødene kunne ikke bli enige om hvem Jesus egentlig var. Det var bare et mindretall som trodde at det var sant det Jesus sa om seg selv: Han var Messias, den levende Guds Sønn.
Sabbat etter sabbat ble loven og profetene lest og løftene forkynt i synagogene. Folket ventet på ham som skulle komme. Så en dag stod Jesus midt iblant dem. «I dag er dette Skriftens ord oppfylt for eders ører,» sa Jesus til dem, Luk. 4,21.
Men han svarte ikke til deres forventninger, og de tok anstøt av ham. De trodde løftene på avstand, men ikke nær ved. Da de oppfylte løftene kom dem i møte, levendegjort og virkeliggjort i Jesu egen person, avviste de dem.
Som med Jesu person, så med hans lære, hans ord. Er det sant hva Jesus sier om seg selv, har hans ord guddommelig autoritet. Uansett hvilken holdning vi inntar til det, Ordet er det samme. Men det er bare ved lydighet og overgivelse vi kan kjenne om læren er av Gud. Ordet krever ikke bare respekt og ærefrykt, men full underkastelse. Det er Guds ord.
Tar vi anstøt av sannheten når den kommer oss inn på livet? Skyver vi Ordet fra oss når det blir nærgående, når synd og selviskhet blir avslørt i vårt liv?
Da skyver vi samtidig fra oss velsignelsen, kraften og gleden i kristenlivet.
Dersom vi i ydmykhet tar imot Guds ord og bøyer oss for det, får vi oppleve sannhetens frigjørende kraft. Vi lærer Guds ord å kjenne fra innsiden.
Den som vil gjøre hans vilje, får i sannhet kjenne at læren er av Gud.
Kommentarer
Legg inn en kommentar