«Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll.» Ef. 2,20.
I den liberale teologis glanstid var det en vanlig og populær metode å kløve Det nye Testamente så å si i to: Jesu ord på den ene siden, Paulus' og de øvrige apostlers ord på den andre siden. Og selvsagt var det da ingen tvil om hvor tyngden og autoriteten måtte ligge. Den lå i Jesu ord. Paulus derimot ble på folkemunne til «bare Paulus».
En slik teologisk metode er ikke uvanlig den dag i dag. I visse kretser er den muligens enda mer utbredt enn for en mannsalder eller to siden. For dem er Paulus fremdeles «bare Paulus» og snaut nok det. For atskillige blir han helst «den forferdelige Paulus»!
En slik kløft mellom Jesus og apostlene er imidlertid fullstendig fremmed for Det nye Testamente. Jesus selv overdrar til sine apostler en ganske enestående autoritet. I Luk. 10,16 sier han likefram: «Den som hører dere, hører meg.» Og i Johs. 16,12–13 taler han like klart: «– når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet.» «Dere,» det er nettopp Jesu egne apostler, de som hadde vært hos ham «fra begynnelsen av». Disse menn skulle av Den hellige Ånd bli veiledet til «den fulle sannhet», nemlig om frelsen i Jesus Kristus. Hvem kan da sitte inne med større sakkunnskap og tale med større tyngde og autoritet i disse livsviktige, ja, evighetsviktige spørsmål, enn nettopp Herrens egne apostler? De som på guddommelig vis er blitt ført inn i «den fulle sannhet» om disse ting? Vi andre kjenner oftest bare deler av sannheten. Herrens apostler var i disse saker i besittelse av hele sannheten!
Det var ikke maktsyke eller personlig prestisje som lå bak apostlenes livslange kamp for å verne om den apostoliske autoritet. Det var for sannhetens skyld, sannheten om hva evangeliet er, sannheten om vår frelse. Kampen ble ført ikke for deres skyld, men for vår skyld!
La deg ikke lure! La ingen få overlistet deg til å tro at i Det nye Testamente kan vi spille Jesus ut mot Paulus og de andre apostlene! Forholdet er det stikk motsatte: Det Jesus har sagt, det formidler apostlene! De er hans pålitelige herolder som bringer videre til oss det Jesus har sagt og gjort.
Men de gjør mer. De ikke bare bringer videre det Jesus har sagt og gjort. De tolker det. De forklarer for oss hva den virkelige, autentiske, mening er med dette bibelske budskapet. Og det er ikke mindre viktig. Opp gjennom tidene har man gitt mange tolkninger av for eksempel Jesu person. Det samme finner sted på ny i dag. Noen sier han var et stort og edelt menneske. Andre mener han var en glødende revolusjonær som gav sitt liv for de undertryktes rett.
Hva skal vi da gjøre når vi støter på slike – eller andre – tolkninger av Jesu person? Vi skal spørre apostlene! Med andre ord lese i Bibelen og se hva de sier om den sak. For hvem er det som sitter inne med «den fulle sannhet» om dette? Ingen andre enn Herrens egne sendebud, apostlene!
Det er klokt å stå på grunnvollen! Den holder! Alle andre fundamenter i frelsens sak raser sammen, før eller senere!
Kommentarer
Legg inn en kommentar