«Men for eder som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger,» Mal. 4,2.
Det gamle testamente slutter med en soloppgang. Og hvilken soloppgang! Aldri har noen sol i universet skint klarere enn denne. Dette sollyset er så varmt at det smelter det kaldeste hjerte, og likevel er det så temperert at det tilpasses enhver. Rettferdighetens sol er en person, og det er nettopp denne personen alle mennesker trenger. Han er mat for den sultne, drikke for den tørste, hvile for den trette, kraft for den maktløse, liv for den døende og frelse for den fortapte. Rettferdighetens sol er ikke avhengig av jordens rotasjon for å kaste skinn over den som sitter i mørke og dødsskygge. Han som er denne solen, Jesus Kristus, kan lyse opp tilværelsen for hvem som helst, hvor som helst og når som helst.
Rettferdighetens sol bringer så mye med seg, ikke bare lys og varme, men også «legedom under sine vinger». Kom inn i hans solskinn! Det er god plass der. Du behøver ikke oppholde deg i nattens og skyggenes verden, for denne rettferdighetens sol går opp over dem som frykter Herrens navn. Tar du din tilflukt til ham og tror på ham, garanteres du en plass i solen.
En dag skal ikke solen vi ser på himmelen skinne for oss mer. Vi trenger den ikke. Vi trenger ikke månelyset heller og ikke menneskelagete lamper og lys. Lammet skal være lyset. Kristus er solen som aldri går ned. Fra ham stråler det lysskinn som gir sjelen ro og sinnet hvile. Den Gud som bor i et lys som ingen kan komme til nå, skal åpenbare sin herlighet på oss når vi kommer dit, og der skal vi bo hos ham og drikke i fulle drag av lyskilden som aldri formørkes.
Kommentarer
Legg inn en kommentar