Dersom I vender om og holder eder rolige, skal I frelses. I stillhet og i tillit skal eders styrke være. Es. 30,15.
Ordet gjaldt Guds utvalgte folk i en farlig krigssituasjon, hvor de hadde satt sin lit til en hedensk makt uten å spørre Herren om råd. Herren vil her lære sitt folk til alle tider å ha sin styrke i Herren og sette sin lit til Gud alene.
Gud gir her både et prinsipp og et løfte som gjelder til alle tider og i alle situasjoner, og særlig i nødssituasjoner: vår styrke er i stillhet, for da slipper Gud til med sin utvei. Vår fare er at vi kjemper krampaktig med egne krefter og så bare opplever at «vår egen makt er intet verd», men ikke opplever at «en går frem i denne ferd».
Herbert Spencer fortalte om en due som var født i bur. Eieren tok en dag og kastet den ut i luften og så til sin forbauselse at den virkelig kunne fly fullkomment. Men snart ble flukten anstrengt og opphisset, og den fór rundt i stadig mindre sirkler inntil den falt ned. Flyveinstinktet var i orden, men den hadde ikke lært å stanse, ikke lært å hvile så kreftene kunne bli fornyet.
Hemmeligheten til hvile og styrke i kristenlivet er i den daglige fornyelse. Som Esaias sier et annet sted: Den som bier på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørnen. Vi har ikke nok kraftreserver i oss selv, men som Guds barn har vi adgang til Guds kraftresurser. I stillhet i Ordet og i stillhet i bønn fornyer Herren oss i avhengighetens tillit.
Kommentarer
Legg inn en kommentar