«Han skal igjen forbarme seg over oss. Han skal trå våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.» Mika 7,19
Det profeten uttaler i dette verset, er en kombinasjon av profetisk tale og bønn for folket.
Profeten forteller i foregående kapitler om straffedommer og vanære fordi folket hadde levd i usannhet og avgudsdyrkelse. Men nå har han fått tro for at Gud igjen skal forbarme seg over dem, fordi de hadde vendt om under fangenskapet i Babel. Slik har det alltid vært i Israels historie. Når de ydmyket seg og vendte om, tilgav Gud dem deres synder og viste barmhjertighet. Den siste linjen i verset er en direkte beskjed til Gud om å kaste alle deres synder i havets dyp. Det er samtidig noe profetisk over ordene. De sikter fram til Messias' komme. Det er nettopp det Jesus gjør med våre synder, når vi i ydmykhet vender om og kommer til ham med dem.
Her er ikke forskjell på store og små synder. Nåden strekker til for alle. Den tunge syndebyrden din vil han kaste i glemselens hav. Det er nok en som vil prøve å fiske opp syndene våre fra dette havet, men da skal du bare takke Gud, for i dette havet er det totalt fiskeforbud! Det som er tilgitt av Jesus, er også glemt av ham. Du er fri og løst fra din byrde.
Kanskje dagen er kommet for deg at du føler deg som en syndens trell. Jesus venter på en bønn fra deg, den samme bønn som tolleren bad: «Gud, vær meg synder nådig.» Velkommen inn i friheten. Gud velsigne deg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar