Og ikke mange dager deretter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte. Luk. 15,13.
Når mennesket har erfart at livet uten Gud er elendighet og ruin, så skulle man vente at det straks ville søke tilbake til ham. Slik er det dessverre ikke. Men hvorfor? Hvorfor blir så mange der ute, tross de er overbevist om sannheten?
Ja, her viser det seg at syndens lek er en farlig affære. Det er som fisken som leker med kroken. Den smaker på det deilige agn – smaker og smaker til den begjærlig sluker agnet, og da først merker den at agnet skjulte en – krok. En krok som borer seg fast, og som holdes av en sterk hånd, hvis hensikt det er å beholde sitt bytte.
Dette er syndens historie: Først bedratt, så bundet. Det «frie liv» er veien til trelldom.
Og dog – ingen trell behøver å bli i trelldommen. Den bundne kan gjøres fri. Dertil er Guds sønn åpenbaret, at han skal avskaffe djevelens gjerninger og frarive ham hans bytte.
Og faderhuset er ikke stengt. Og den gode Far venter på sin ille tilredte sønn.
Er du en bundet – er du blitt ribbet og skjendet der ute i det fremmede land, kom tilbake! Hør din Fars rop – se hans kjærlighet, hans åpne favn. Kom tilbake, og du skal få bli barn på ny. Du skal befries fra dine filler, og bli ikledd rettferdighetens hvite drakt.
Kom! Men kom straks!
Kommentarer
Legg inn en kommentar