«Vokser sivet opp hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?» Job 8,11.
Sivet er hult og svampet. Det samme er hykleren. Han mangler innhold og soliditet. Sivet bøyer seg etter vinden, og hykleren føyer seg etter alle åndsretninger. Av samme grunn blir sivet aldri brukket i stormen, og hykleren blir aldri plaget av forfølgelser. Jeg vet at jeg ikke ønsker å bedra folk, og heller ikke ønsker jeg å bli bedradd. Kanskje vår tekst i dag kan hjelpe meg å finne ut om jeg er en hykler eller ei.
Sivets naturlige grobunn er det vannrike myrlende. Det kan ikke eksistere uten gjørme og fuktighet. Uten gjørmen ville det snart tørke inn og dø. Det er avhengig av omstendighetene. Har det meget vann, så skyter det i været, men en liten tørkeperiode er nok til å ødelegge det. Er det slik med meg? Tjener jeg Gud bare når jeg er i godt selskap og når det gir meg timelige fordeler og skaper respekt? Elsker jeg Gud bare i gode dager? Da er jeg en hykler og kan liknes med sivet, som er avhengig av ytre omstendigheter for å kunne eksistere. Eller kan jeg med sikkerhet gå ut fra at jeg vil bevare troen i onde dager og når jeg er omgitt av uvennlige og nedbrytende krefter? Da er det håp om at min gudsfrykt er ekte.
Sivet kan bare gro på vannrike og gjørmete steder, men de planter som Herren har plantet, kan blomstre selv i tørre år. Ja, et gudfryktig menneske vokser seg ofte sterkere når det går ham imot og når de jordiske kilder hører opp. Den som følger Kristus for pungens skyld, er en Judas. De som følger ham for brødets skyld, er Djevelens barn. Men de som tjener ham fordi de elsker ham, er hans egne elskede barn.
Herre, måtte jeg ha mine kilder i deg, og ikke i denne verdens gjørme av ære og gunst!
Kommentarer
Legg inn en kommentar