Gud har talt

Av Kaare Støylen

«Etterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen.» Hebr. 1,1.

For mange år siden kom det ut en bok som het: Der mennesker blir guder. Vi fikk høre om den dype religiøse lengsel hos Østens sannhetssøkende mennesker, om deres vilje til selvfornektelse og deres religiøse hengivelse. Men bokens tittel avdekket samtidig det dypt tragiske i deres situasjon. De når med all sin streben ikke ut over mennesket selv. Deres forestillinger om Gud er forvirrede og tåkete og gir Østens religiøse liv det særpreg som alltid har vært dets kjennemerke: En dyp pessimisme overfor livet og skapningen. Der mennesker blir guder, synker mennesket selv ned i håpløshetens mørke. Intet lys fra oven kan trenge igjennom pessimismens tykke tåkebelte.

Men vi behøver ikke å søke til Østen for å se hvordan det går når mennesker blir guder. Europas egen blodige historie skulle kunne lære oss noe om det. Når Gud som den ene store skaper og hersker blir borte, er der straks noe eller noen som tar Hans plass og gjør sitt krav på mennesket. Er det ikke merkelig at ingen tid synes å ha vært mer brutal med mennesket enn den som har gjort mennesket til sin egen Gud. Det ondes brutale virkelighet er ikke så lett å komme til rette med. Til tross for at man har forsøkt å pulverisere synd og skyld til religiøse komplekser, som det moderne menneske for lengst har kastet på skraphaugen, så lever den ondskapens makt som ødelegger menneskenes liv.

Den kristne tro er ikke læren om hvordan mennesker blir guder, men hvordan Gud blir menneske. Mennesket uten Gud går i tåkebeltet. Syndens harde virkelighet og dødens brutalitet etterlater mennesket uten noen høyere mening med livet. Men fra tåkebeltet stiger der bønner mot himmelen. Mennesker søker etter svar på livets mål og mening. Julens budskap gir oss dette svaret. Gud har talt. Alle de som søker Gud får vite at Gud søker dem. De som leter får finne Gud, får vite at Gud selv er steget ned til dem for å la seg finne her og nå. Forgjeves søkte vi å bli Gud lik. Og forgjeves dannet vi oss guder i menneskers bilde. Julens budskap er at Gud er blitt menneske i Kristus. Gud sitter ikke ved veis ende i sin høye himmel og er tilskuer til menneskenes kamp i verden. Han går selv inn i striden på vår side og fører den til seier i det liv som her på jorden begynner i krybben i Betlehem og ender på Golgata kors. I dette liv kjemper Gud kampen til ende mot synden og dødens og satans makt.

Dette er ikke noe som kloke hoder har tenkt ut. Det er Guds eget vitnesbyrd i sitt ord. Det er det glade budskap også i juleevangeliet. Gud har talt, og i troens takknemmelige ja tar vi imot det vitnesbyrd som Gud gir oss: Mange ganger og på mange måter har Han talt til fedrene ved profetene, men i disse siste dager har Han talt til oss ved Sønnen. Salig er den som hører Guds ord og bevarer det.

Du være lovet, Jesus Krist,
at menneske du blev for visst,
Og kommer som vår broder kjær;
Ti gleder seg all himlens hær.
Halleluja!