«Men Herrens øyne er over de rettferdige og hans ører vendt til deres bønn, men Herrens åsyn er over dem, som gjør ondt.» 1. Peter 3,12.
Av mennesker hjemsøkt av sorg og motgang kan vi ofte høre den klage, at Gud har glemt dem. I vår vanskelige tid med så megen nød, fristes mange til å tenke: «Gud bryr seg ikke om meg! Han har overlatt både meg og hele den stridende, lidende menneskehet til sin egen skjebne. Ustraffet synes gudløsheten å få lov å bre seg.»
Men den troende menighet ned gjennom tidene, har gjort en annen erfaring. Den vet, at intet er skjult for Guds altseende øye. Med sitt årvåkne blikk følger han alt som skjer. Alle tider er i hans hånd.
Over alle dem, der i en sann tro tør trøste seg til hans nåde i Jesus Kristus og lenges etter å leve sitt liv for Guds ansikt, våker han som en mor våker over sitt lille barn. Hans kjærlige øye følger dem på alle deres veier, og hans øre er lydhørt selv for deres stille hjertesukk.
«Han ser hver en lengsel i sjelens grunn som etter det evige higer, han hører hvert sukk som i nattens stund fra dypet til himlen stiger.»
Men han lukker heller ikke sitt øye for dem, der vil vandre sin vei uten Gud og følge sin egen onde lyst og onde vilje. Han betaler enhver etter hans gjerning og holder ikke den uskyldig som overtrer hans bud. «Hva et menneske sår, det skal han og høste.» Der kommer en dag, da alle må tie og Gud alene taler.
Måtte da hans ansikt lyse over oss og være oss nådig! Amen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar