Inn i stillheten

Av Arne Fjelberg

«Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd.» 1. Johs. 1,7

Årets siste timer taler forunderlig sterkt til de fleste mennesker. Når timene går og det bare er minutter igjen av det gamle år, senker det seg en dyp stillhet over oss. Det er likesom evigheten kommer inn der hvor vi er.

Det hender at dette møte med evigheten blir for sterkt for noen. Tanken på regnskap og oppgjør hører også til på årets siste dag. Og det blir alltid alvorlige tanker. Derfor velger mange å flykte fra stillheten ut i larmen slik at stillhetens tale om oppgjør og evighet ikke kan trenge igjennom.

Det er uverdig og det kan aldri bli annet enn flukt fra virkeligheten. For oppgjør og evighet lar seg aldri oppheve, bare utsette. Og med det er intet vunnet. Tvertimot.

Vi skal i stedet gå inn i stillheten. Og vi skal ta fram vårt liv slik det artet seg gjennom året som nå svinner. Vi skal ikke skjule noe, for intet er likevel skjult for Gud. Og vi skal vite at hver dag er kjent av ham og jeg skal en gang stå ansvarlig for dem alle når det for meg ikke lenger heter tid, men evighet.

I denne stillhet kommer Jesus selv og står ved vår side. «Jesus, hans sønns blod renser oss fra all synd.» Ved Jesu side slutter vi det gamle år og ser mot det nye med frimodighet.

Vær nu, o Jesus Krist, vår trøst
mens vi på jord skal vandre.
Du har oss med ditt blod forløst,
Så la oss med hverandre
som dyrekjøpte fremad gå
til vi, de store med de små,
tilsist hos deg kan samles.