«Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn.» 1 Joh. 3, 1.
Johannes ble aldri trett av å fordype seg i Guds kjærlighet. Det var det største han visste.
Intet emne er herligere. Intet studium er mer fruktbart.
Overalt lyser Guds kjærlighet. Den dufter fra hver blomst, den skinner fra hver solstråle, den åpenbares gjennom vårens prakt og høstens modne grøde. Guds kjærlighet har vi å takke for alt godt, for hver bit brød vi spiser, for hvert åndedrag, for hus og hjem og venner – skulle vi ikke «se» denne kjærlighet – skulle den ikke fylle oss med takk?
Og dog – det største under av Guds kjærlighet er dette, at vi skal få være hans barn. At han har vårt navn i sin bok, og at hans dør er åpen for oss til enhver tid – at vi kan gå ut og inn til ham med alle våre anliggender og alle våre behov. Vi står hans hjerte nær – den som rører ved dere, rører ved min øyesten, har han sagt.
Hvis denne høye stilling var oss mer bevisst, hvis barnekårets herlighet var mer virkelig for oss, så ville våre hjerter alltid være fylt av glede. For all sorg her nede, alle savn og vanskeligheter er småting mot dette ene.
Gud, gi oss mer av den barnlige tro og fortrøstning, som hviler trygt ved ditt store faderhjerte. Lær oss å kjenne mer av din kjærlighet, at vi kan bli rike og glade.
Kommentarer
Legg inn en kommentar