«Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn.» 1 Joh. 3, 1.
Når Johannes alltid opphøyet Guds kjærlighet, så var det ikke bare fordi den hadde gjort ham til et Guds barn, men også fordi den hadde forandret hans karakter. Han var ved den blitt et helt annet menneske.
Vi forestiller oss alltid Johannes som den milde, saktmodige skikkelse, «kjærlighetens apostel». Og denne forestilling er utvilsomt også riktig. Men slik var ikke Johannes i sin ungdom. Da var han en meget heftig, oppfarende natur. Han ble ikke kalt «tordensønnen» for ingen ting. Men hans heftighet og hardhet var forsvunnet – Guds kjærlighet i Kristus hadde renset den, brent den ut av ham. Han kaller seg jo alltid den disippel som Jesus elsket – Jesus elsket nok alle sine disipler, men det ser ut som han elsket Johannes med en særegen kjærlighet, og det var vel av den grunn at han trengte en slik kjærlighet, for at det onde og hans dårlige karakter kunne forandres til det bedre.
Se, hva Guds kjærlighet formår. Den kan omskape oss – rense ut det onde og dårlige – ja selv det heftige, oppfarende sinn kan den rense ut. Tror vi det? Eller tenker vi som så: med slikt er det ingen ting å gjøre? Å – la Kristi kjærlighet få innflytelse over ditt sinn så det kan helliges, din karakter skal dannes til Kristi likhet. Kristus vil elske det onde ut av deg, hvis du gir deg helt i hans kjærlighets vold. Han skal danne deg etter sitt eget fullkomne bilde.
Kommentarer
Legg inn en kommentar