«Dere elskede! nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli; vi vet, at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er.» 1 Joh. 3, 2.
Så stort som det er å være et Guds barn her nede på jorden, så er det bare en ganske liten begynnelse til barnekårets egentlige herlighet. Det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli. Den deilige rose er ennå bare en liten grønn knopp – kongebarna er ennå i utlendigheten.
Men vi vet, at når han åpenbares – sier apostelen. Det kommer en dag da knoppen springer ut, da reisedrakten avlegges – når han åpenbares – når han kommer i sin herlighet. Da lyder det til den nedbøyde: Se opp! Din forløsning stunder til. Vi vet, sier Johannes. Det er ikke bare en formodning, ikke en antagelse, nei, det er visshet. I sannhet, dette vet vi. Om vi ikke vet noe annet – om fremtiden er skjult for oss, og alt er mørkt og gåtefullt her i denne verdens ørken, én ting vet vi: vår Frelser kommer – og da skal vi åpenbares med ham.
Og dette er nesten for stort: vi skal bli ham lik! O, under av Guds kjærlighet. Lik ham! Ren som han – vis som han – udødelig som han. Lik ham til ånd og sjel og legeme! Ja, slik må det vel være, for vi skal se ham som han er. Intet slør, verken for hans eller for vårt øye. Synet av ham vil forvandle oss så vi blir lik ham.
Vår guddommelige Frelser! Vi stammer fram vår takk til deg. Vi ber deg: La alltid denne visshet synge gjennom vår sjel.
Kommentarer
Legg inn en kommentar