Frykt ikke

Av H. J. Hille

I kan være rolige, frykt ikke! 1. Moseb. 43, 22.

Josefs brødre ble vel mottatt i Josefs hus. Allikevel fryktet de. Det var jo dette med pengene som ble funnet i deres sekker. Men den egentlige grunn til deres frykt var nok at de en gang hadde gjort en stor synd, solgt sin bror Josef. De fryktet Guds gjengjeldelse. Aldri ble de trygge, alltid var det en hemmelig angst: nå kommer straffen.

Der er så mange som har det slik. Aldri trygge. Og legg merke til det: det som ligger under all denne uro, all denne angst for det som kan komme, det er den onde samvittighet, det at de er redde for Gud. Kunne de bare bli trygge på Gud, på at han har tilgitt, at det onde er glemt og borte, så ville de ikke være redde mer.

Josefs brødre fikk det ordet av Josefs egyptiske tjener: I kan være rolige, frykt ikke! Han forsto vel ikke selv hvor dype hans ord var. Bedre forsto Josef det da han senere sa til sine brødre: I tenkte ondt imot mig, men Gud tenkte det til det gode. Det er den underbare sannhet at Gud gjengjelder ikke, han tilgir, ja vender endog vår synd til velsignelse.

I sin fulle klarhet lyser det mot oss fra Jesus Kristus. I kan være rolige, frykt ikke! For fra hans kors lyder det til alle redde syndere: din synd er utslettet, den er ikke mer, den skal aldri aldri komme over deg. Da blir vi trygge, hvordan det går. Når Gud er med oss, hvem kan da være mot oss?

O hvilket under av kjærlighet stor,
Jesus mig elsker, så sier hans ord.
Bibelen på salige løfter er rik;
Størst dog av alt er, at han elsker mig.