«Men mens fariseerne var samlet spurte Jesus dem: Hva tykkes eder om Messias?» Matt. 22, 41–42.
Gjennom alle tider fra første gang Jesus selv stillet dette spørsmålet har det opptatt sinnene. Menneskene blir aldri ferdig med ham. De kan hate ham. De kan bekjempe ham. Og de kan elske ham. De kommer aldri forbi ham.
Bøker er skrevet og tanker er tenkt om dette spørsmål. Vi har hatt menn som i offentlige skrifter har betvilt at han overhodet har levet. Siden fant de at han var deres eneste grunn til frelse, – og ble hans vitner i vår kirke.
Mens kulturradikalerne i vårt folk dro frem under fanfaren: stryk kristenkorset av ditt flagg, – sang Norges ungdom:
Din rikssak, Jesus, være skal
min største herlighet.
min største herlighet.
Så dro de ut til Chinas mylder, til Indias millioner, til Afrikas sol og Madagaskars strand, villige til å dø for sin Frelser.
Hva mener du om Kristus?
Det er et nærgående spørsmål, fordi hele din livsskjebne avhenger av svaret. Det er ikke som når vi spør: Hva mener du om skipsfartens betydning for Norge? Den har samme betydning uansett din mening. Heller ikke som når vi spør: Hva mener du om statsministeren? Livet går sin gang uansett om du er enig eller ikke enig med ham. Du kan arbeide for å få en annen. Lykkes det, er du fornøyd. Hvis ikke, – vel, så lever du enda. Det er heller ikke som når du spør: Hva mener du om Luther eller paven i Rom? Du kan være en kristen uten å være enig med dem.
Hele ditt liv, din tid og din evighet avhenger av det svar du gir på spørsmålet: Hva mener du om Kristus?
Dermed er dette spørsmål koblet sammen med et annet: Hva mener du om deg selv? Det er når et menneske får se sitt eget liv i den rette sammenheng at spørsmålet om hvem Jesus er, får sitt rette svar. Da får du bruk for ham ikke bare som profet, som forbilde eller som den høyt opphøyete Gudssønnen, men du ser ham som din Frelser.

Kommentarer
Legg inn en kommentar