Fastetiden

Av Sigurd Opdahl

Deretter sa Jesus til disiplene: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg.» 

Matt. 16, 24

Vi må innrømme at fastetiden ikke lenger har noe grep på storparten av vårt folk. Mange aner ikke engang hva fasten minner om.

Dette henger blant annet sammen med at alle fasteskikker er forsvunnet. I de gamle skikkene lå nemlig den erkjennelsen gjemt at skal Kristi lidelse bli levende for meg, må jeg selv for Jesu skyld forsake noe.
Ville ikke fastetiden bety mer for deg om du på en eller annen måte holdt litt personlig faste?

Det kan være litt enklere kosthold for deg som er litt for glad i god mat. Den kan være forsaking av all alkohol for deg som ikke er avholdsmann. Det kan være å legge vekk snadden for deg som er litt for glad i den. Det kan være at du som er litt for glad i å tale om andre, ikke sier et eneste ondt ord om andre. Slikt er også faste og koster oss kanskje ikke så lite.

Gud vil nok, dersom du er villig, vise deg det i ditt liv som det var godt for deg om du forsaket.

Dette må selvsagt ikke føre deg inn på noen egenrettferdig vei. Du må gi avkall på det for Jesu skyld, han som ga avkall på alt for din skyld.

Selvfornektelse er dessverre bare blitt et ord for mange av oss. La oss be om hjelp til å fornekte oss selv av kjærlighet til Ham som fornektet seg selv og ble lydig inntil døden, ja korsets død.

Hjelp at jeg fra synden treder
og meg alltid varsom gleder
ved min salighet og fred!
Kjøpt jeg ble, ditt navn skje ære!
Dyrekjøpt – o la det være
varsel for meg ved hvert fjed.