«For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus.» 1. Kor. 3, 11
Et menneske søker en grunnvold for sitt liv.
Materialisten tror på en materiell livsforklaring. Den som lever på det rent biologiske plan, regner med at mennesket er et høytstående dyr. Dermed er alt åndelig ansvar fjernet. Idealisten regner og må regne med en eller annen form for åndelig virkelighet.
Folk begrunner gjerne sin livsførsel med sitt livssyn, men det er et ubevisst bedrag. En skaper seg oftest det livssyn en ønsker. Skulle denne livsgrunnen svikte, blir hele ens liv dømt. Derfor holder en fanatisk fast på sin livstolkning.
Men i Guds ord heter det: Ingen kan legge en annen grunnvold enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Her er det ikke tale om at vi kan velge den grunnvold for livet som passer oss. Det er bare en grunnvold. Det er den som alt er lagt med Jesu fullbrakte gjerning i hans kors og oppstandelse.
Dette er og blir den store forargelse. Det slår nemlig føttene under alle våre egne, egoistiske livstolkninger.
Det Gud krever av hvert menneske er at vi slipper vår selvlagde livsgrunn og bare begynner å spørre etter Sannheten. Vandringen kan bli lang og buktet, men den fører til sist fram til Jesus, for han er Sannheten, og hver den som er av sannheten hører hans røst.
Den grunn hvorpå jeg bygger,
er Kristus og hans død.
I Kristi korses skygger
forsvinner all min nød.
Der har jeg funnet livet,
selv er jeg intet verd.
Hva Jesus meg har givet
gjør meg for Gud så kjær.
Kommentarer
Legg inn en kommentar