«Han har gjort alle ting vel.» Mark. 7, 37.
Det er vidunderlig å se hvorledes Gud handler. Herrens velgjerninger blir en kilde til tilbedelse. Det er herlig å se hva hans nådige, allmektige hender kan gjøre ut av et knust hjerte når han får slippe til. Han danner det til et Guds verk. Lidelsen er ofte den hammer han bruker for å knuse. Men det sønderknuste vil han ikke forakte. Det er nettopp det han elsker. Der vil han bo. For der ser han muligheter.
Lidelsen er Guds meisel. Det er den han bruker for å kalle fram av det harde, selvopptatte menneske den ydmyke, offervillige sjel som Gud kan bruke. Hvor den store mester får bruke sin meisel, vokser «det Guds menneske» fram. Kristus vinner selv sin skikkelse i et slikt menneske. Det fostres for himmelen.
Slik har lidelsen sin misjon. Gud sender den ikke tilfeldig og planløst over noen.
Men så varer heller ikke lidelsen et sekund lenger enn han vil. Han holder livets stormkast i sin allmektige hånd, og han kaller dem til hvile så snart de har utført sin misjon. Og ingen vet bedre enn han når det er skjedd.
Når lidelsen er gjennomkjempet sitter en takknemlig sjel og sier: Takk, Herre, du gjorde alle ting vel.
I alt hva Gud gjør er det gjemt en velgjerning. Be Gud åpne dine øyne så du ser det. Du har alltid noe å takke for.
Kommentarer
Legg inn en kommentar