«Og påsken, jødenes høytid, var nær.» Joh. 6, 4.
Ordet påske betyr forbigang og sikter til den gangen da dødsengelen i Egypten gikk forbi alle de dører som hadde blodets merke på dørstolpen.
Det påsken skulle bety for oss var nettopp at når vi hørte om eller tenkte på døden, så skulle vi ikke føle angst og uro, men trygghet og fred.
Men dette kan bare skje når vi får merket hjertets dørstolper med blodets tegn, det vil si når Jesu Kristi blod blir det dypeste og dyreste for meg, mitt sanne kjennetegn.
I et gammelt salmevers heter det:
«Det ord om Jesu død og blod, det har så sterk en tone.» Den som hører den tonen, frykter ikke for døden.
Det hjertet føler når det står overfor «Jesu død og blod» åpenbarer hjertets stilling. Den som har syndens skylapper for øynene, ser bare noe gruoppvekkende og stygt, som en hurtigst vil glemme. Det var så typisk det en fyrbøter sa til meg en gang. Han lå på et katolsk hospital og hadde fått et stort krusifiks hengende over sitt hode: «Tenke seg å henge opp en lidende og forvridd menneskeskikkelse til dekorasjon! Det burde være forbudt ved lov. En kan da ha det vondt nok om en ikke også skal være nødt til å se på noe stygt.» Ja, så sa han.
Men det hendte den samme fyrbøteren at sykdommen forverret seg, det så håpløst ut, dødsengelen syntes å stå like ved sengens fotende. Så kom tankene. Skulle det allikevel være sant det krusifikset fortalte om? Fra barnelærdommen husket han: «Meg fortapte og fordømte menneske har han kjøpt, fridd og frelst fra alle synder og fra dødens og djevelens vold, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyre blod».
Min venn, fyrbøteren, fikk skylappene vekk, og han fikk se inn i den kjærlighet som var så stor at den ga den siste blodsdråpe for at en synder skulle få kjenne seg trygg både i liv og i død. Og nå ble han aldri trett av å se på korset. «Det beste de har her på sykehuset, er dette krusifikset,» sa han, og han fikk legge både seg og sykdommen trygt i Guds hender.
Så skulle vi prøve oss selv før påske. Er det dypeste og beste ved påsken Kristi kjærlighet som ofret til siste blodsdråpe, eller er det noe jeg ikke så gjerne vil stanse ved?
Kommentarer
Legg inn en kommentar