«Så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk,» Efeserne 2, 19.
Et menneske som står utenfor Kristus, er en fremmed og utlending i sitt forhold til Gud og hans rike. En sådan er uten Gud i verden og uten håp, død i synder og overtredelser. Men i Kristus er alle som var langt borte, kommet nær ved. Den som opplever korsets kraft, er ikke lenger fremmed for Gud, han er ikke lenger utlending i hans rike. En stor omveltning har funnet sted. Den som tidligere stod utenfor, er nå blitt borger av Guds rike, og som sådan er han fremmed i sitt forhold til synden og verden og alt som står i opposisjon til Kristus, vår frelser og konge.
Enhver som har vært utenfor landets grenser, vet hva det vil si å være utlending. Man er på mange måter skilt fra det folk man oppholder seg iblant. Språket røper at man ikke hører hjemme der, og man har ikke de samme rettigheter. Hvor smaker det ikke godt etter lengre tids fravær igjen å sette foten på hjemlandets jord.
Hvilken underfull dag det vil bli når vi begynner å skue konturene av himmelens kyster, vårt himmelske fedreland! Vi nærmer oss hurtig målet. Gud skal ha takk for dette rike som ikke rystes, det som Gud selv er byggmester og skaper til, og der Kristus regjerer med rettferdighet.
I dette riket er freden uten ende, og gleden skal vare til evig tid.
Herre Jesus! Frels mange inn i ditt rike i denne tid!
Kommentarer
Legg inn en kommentar