«Men står rådvill mellom de to ting, idet jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus, for dette er meget, meget bedre.» Fil. 1, 23.
De som har smakt å leve med Kristus, lengter alltid etter at dette samlivet skal bli mere fullkomment. Om livet ellers bringer med seg mye som er rikt og godt, så er det dog ingen ting mot livet i Kristus.
Visstnok kan livet med Kristus her på jord arte seg forskjellig – det blir aldri populært å være en kristen. Men i våre beste stunder i Guds nærhet, i bønnhørelsens under, i vekkelsens rike tider, når sjelen frelses og løses fra trellebåndene, i hellig samvær med troende venner, da kan vi kjenne en liten forsmak på hva døden fører oss inn til. Det som ikke er oppkommet i noe menneskes hjerte.
Døden befrir oss fra den daglige sorg over syndens makt i vårt liv. Døden tar bort all smerte, alt savn. Døden løser alle gåter, og lar oss se livets dype sammenheng. Den frigjør alle bundne krefter – fullkommengjør alle evner. Der bak død og grav falmer verdens gleder – der svinner jordisk prakt. Der helgenskaren treder fram i sin himmeldrakt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar