Tiden er kort

Av C. O. Rosenius

«Det er bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge.» Hebr. 10, 37.

Hvor godt det ville være om vi la oss mer på hjertet det som Ordet lærer om Herrens komme og de kristnes salighetshåp! Ingen kristen er utlært i dette. Alle trenger vi rettledning og undervisning.

I sannhet er den «salig og hellig som har del i den første oppstandelse». Han trekkes vel daglig med synder og mangler, men føler dem og har sin største lidelse på jorden i dem. Derfor holder han seg daglig til Frelseren og evangeliet og føler trang til å trøstes, styrkes og oppmuntres. Han er i sannhet et benådet Guds barn, selv om han finner mye kulde og likegyldighet i sitt hjerte og føler seg uverdig til det salige håp. Men han skal også ta denne herlige læren til seg, så skal han få oppleve velsignelsen av den. Apostelen sier at håpet om salighet er et viktig våpen: Stå iført troens og kjærlighetens brynje og håpet om salighet som en hjelm. Likesom troen og kjærligheten har så stor betydning, så har også håpet det. Håpet om Kristi komme i herlighet er både vekkende, trøstende, rensende og opplivende. Apostelen sier: «Hver den som har dette håp til ham, renser seg selv, likesom han er ren.» Når Paulus minner om at tiden er kort, så vil han løfte de kristnes syn opp over dette forgjengelige, for at de skal vokte seg for den dårskap å bli sittende fast i noe på jorden, enten det så er glede eller sorg. Han sier: Men dette sier jeg, brødre, at tiden heretter er kort, for at de som har hustruer skal være som de som ikke har, og de som gråter som de som ikke gråter, og de som gleder seg som de som ikke gleder seg, og de som kjøper som de som ikke beholder; for denne verdens skikkelse forgår.

Tenk på det, du menneske, tiden er kort! Hender det deg noe gledelig, gled deg med måte! Det blir så kort, du skal snart forlate det. Hender det deg noe sørgelig, sørg med måte! Det varer ikke lenge, tiden er kort. Tar du deg en hustru, får du gård og gods, så husk: Du skal snart gi slipp på det igjen! Det «dumme kjød» vil stadig vekk løfte hodet og søke å skaffe seg et paradis her på jorden. Det er dårskap. Det blir så kort. Når de kristne ofte begynner å innrette seg med så stor iver i denne verden og får det så travelt med sin gård, sin handel, og sin byggevirksomhet, å, om de da ville ta rev i seilene i tide før den siste gnist av liv er sluknet. Og før Guds Ånd er veket helt ifra dem! La hånden arbeide. Men – vær ærlig mot deg selv! Hvor er hjertet? Lyg ikke for din sjel! Hvor er hjertet? I himmelen, der du venter Frelseren ifra? – Eller i dine jordiske ting? Vær ærlig!

Men det salige håp skulle først og fremst være til trøst for oss. Du som ofte er nær ved å segne i kampen mot de mange synder og den store utroskap som du finner hos deg selv, du har aldri en eneste riktig glad og skyfri dag. Og du har en daglig plage og skrekk fordi du er så uklar i din tro og fordi ditt hjerte er så ondt, så hardt og sløvt. Eller du trekkes kanskje med en eller annen stor fristelse, en Satans engel. Glem aldri at det bare er en kort tid om å gjøre! Snart kommer han som komme skal. Løft deres hode! For deres forløsning stunder til!

Den tunge, tette vantros tåke skal ikke for evig svøpe seg om vår sjel! Dette onde kjød med dets lyster, dette onde hjerte med dets likegyldighet, dets falskhet, dets lettsinn, dets hårdhet og ondskap skal ikke alltid fengsle vår ånd. Måtte særlig de som er utrustet av Gud med evner til å tjene og veglede andre, og som derfor er mest angrepet og plaget – av verden med løgn og spott, og inne fra sitt eget indre av djevelen, med utenkelige fristelser – måtte de aldri glemme «håpet om salighet som en hjelm», aldri glemme at det bare gjelder en kort tid!

Snart kommer Herren og gir dem trengsel som nå trenger dere. Men dere som nå trenges, får fred og ære og uforgjengelighet – når den Herre Jesus åpenbares med sine engler fra himmelen. Paulus bryter ut: Har vi bare i dette liv satt vår lit til Kristus, da er vi de ynkeligste av alle mennesker. Det beste, det herligste står igjen! Vi skal se kongen ansikt til ansikt og siden alltid være hos Herren!

Eller skal vi tro på Kristus når det gjelder nåden her i tiden, og ikke tro ham når han taler om den herlighet som skal komme? Gud fri oss! Måtte alle kristne gi akt på dette stykke av vår tro! Og så, måtte vi alle være rede og finnes våkne og ha olje på lampen når ropet lyder:

Se, brudgommen kommer!