«Så la han atter sine hender på hans øyne, og han så klart, og han ble helbredet og kunne se alt tydelig på frastand,» Markus 8, 25.
Hos Jesus forekommer det både førstegangs-behandling og ekstrabehandling. Det fikk den blinde mannen erfare som Markus forteller om her. Jesus tok ham med seg utenfor byen. Disiplene ville at mannen skulle få håndspålegging, men Jesus brukte ikke bare én framgangsmåte når han helbredet. I dette tilfelle leser vi om en helt ny – og dertil meget ydmykende behandling, men ydmykhet går forut for ære. Jesus spyttet i hans øyne og spurte mannen om han så noe. Han forstod nok ikke stort av det, men løp i hvert fall ikke sin vei. Han svarte at han så mennesker omtrent som trær. Mannen overdrev ikke og sa at alt var i orden. Heller ikke la han an en misfornøyd tone og sa at alt var omtrent som før. Det hadde skjedd noe med ham, og han fortalte Jesus nøyaktig hvordan stillingen var.
Da la Jesus sine hender på ham, og plutselig så han klart. Den første mannen så med sine opplatte øyne, var Jesus.
Han som møtte den blinde mannen med ekstrabehandling, kan møte hvem som helst. Han er fremdeles i stand til å åpne våre øyne, så vi kan se. Det står så fint i Guds ord at han som begynner den gode gjerningen, også skal fullføre den. Vi skal gå fra kraft til kraft, fra seier til seier. En dag skal han stille oss fram, et folk uten plett eller rynker.
Herren virker så vi ser klart. Hvordan er det med dine øyne?
Kommentarer
Legg inn en kommentar