Et salig håp

Av Tormod Vågen

1. Kor. 15, 29–58
«Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles.» v 51

Døden gjennom verdi gjeng
Og vil rydja liv or lande.
Mansens barn som blom i eng
Bleiknar for hans kalde ande.
Under denne myrke makt
Er alt liv på jordi lagt.

Slik lyder dødens mørke sang. Og denne sang blir sunget av alt liv på jorden. Her er det vår en liten stund. Høsten kommer, livet dør, og snart legger vinteren seg over jorden. Derfor hviler det en uhyggelig pessimisme over livet i denne dødens verden. Alle som ikke har noe mer enn dette liv å regne med, må enten resignere eller fortvile.

Midt i denne dødens verden steg livets fyrste inn. Selv gikk han gjennom døden og oppsto tredje dag. Han var den første som brøt dødens lenker. Og i ham sto slekten opp til nytt liv. Enhver som nå tror på Kristus, skal aldri dø. Legemet kan nok bli lagt i jorden og bli til mold, som såkornet om våren. Men alle frelste som sover i sine graver, skal på den store dag stå opp til det evige liv. Og de som da lever på jorden, skal slippe å dø! De skal bli forvandlet i et øyeblikk og gå inn til Lammets bryllup.

For et salig håp!

Eier du det?

Det må vinnes her, og det ligger i Jesu Kristi person. Det ble vår eiendom den dag vi som fortapte syndere gikk til vår frelser. Da strøk han ut vår syndeskyld og gav oss det evige liv.

Kom til ham du også!

Forakter du ham, vil du på den store dag stå opp til evig dom og fortapelse borte fra Herrens åsyn.

Der er ulykken evig!

Kom til ham, det Guds lam,
Han vil liv deg give.
Arme barn, Syndens garn
Vil han sønderrive.