«Se der Guds lam, som bærer verdens synd.» Joh. 1, 29.
Dette var vår Frelsers klare vilje: å bære verdens synd. Jo mer jeg betrakter dette, jo mer må jeg undres og takke.
Bare et knefall, og alle jordens riker og all deres herlighet var hans (Matt. 4, 9). Men nei, Jesus ville bære verdens synd. Et råd fra hans disippel og gode venn: «Herre, dette må ingenlunde vederfares deg» (Matt. 16, 22). Men nei, med sin klare vilje skar han vei rett gjennom fristelsens lokkende tone, fullt vitende om at den veien førte ham like til korsets gru. «Opp til Jerusalem!» lød ordene før påsketid (Matt. 20, 18), og han visste hva den reisen innebar.
Da soldatene kom inn i Getsemanehagen for å lete etter ham, trådte han frivillig frem og lot seg gripe, (Joh. 18, 4). Da de falske anklager veltet frem mot ham, ble han taus (Joh. 19, 2 – Matt. 26, 63). Da de hånet ham i det de trodde var hans avmakt og sa: «Frels deg selv og stig ned av korset» (Mark. 15, 30), bar han tålmodig smerten. Han ville det slik. Frivillig tømte han vredens kalk til den siste dråpe.
Uforståelige under! Ingen kunne legge hånd på ham uten hans gode vilje, ikke en gang keiseren med all jordens makt, ikke en gang ypperstepresten i all hans myndighet og prakt. Jesus bar verdens synd fordi han ville det. Hadde det enda vært de frommes synder han ville bære, så kunne vi kanskje forstå litt av dette store under. Men han ville mer: Han ville bære endog sine ugjerningsmenns synder.
Gud kunne ikke løse oss og la oss gå fri uten at Jesus hadde ofret endog sin egen vilje for vår skyld, og så totalt slettet Jesus seg selv ut, at han ville smerten og døden. Dermed ble han det endelige offer for våre synder.
Da han tømte vredens kalk, fylte han nådens kalk som den rekkes oss i den hellige nadverd. Her er pantet på at han bar verdens synd.
Vi står igjen og undrer oss over at dette kunne finne sted. Hvor må han ikke ha elsket oss, han som ga seg selv på en slik måte.
Men vi stopper vel ikke med denne undren? Skal den ikke føre oss lenger frem og like inn i takken? Skal vi prøve å takke ham slik:
Takk, gode Frelser, for din kjærlighet til oss. Den kostet deg korset, den ga oss livet. Takk, kjære Jesus, fordi du frivillig ga deg hen til dommen i synderes sted. Så behøver jeg ikke å legge noe til. Hjelp meg, Gud, at jeg ved din nåde må få høre deg til i liv og i død og i evighet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar