«Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.» Mat 5, 14
Det er litt av et perspektiv over den proklamasjonen Jesus gjør kjent for disiplene sine. Verdens lys! Hadde det enda vært Kapernaums lys, Jerusalems lys eller i beste fall Israels lys. Men, nei, her legges for dagen en visjon som må ha vært ganske grensesprengende for fiskerne fra Genesaretsjøen. Jesus hadde jo selv ved en anledning sagt: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» (Joh 8, 12). Det var ikke så vanskelig å forstå at han som var «det sanne lys, som opplyser hvert menneske», kunne si noe slikt om seg selv. Men at Peter, Andreas, Jakob, Tomas og de andre skulle ha noen mulighet til å gi lys til en mørk verden, må ha fortonet seg ganske utenkelig.
Men Jesus mente akkurat det han sa. De skulle, slik som døperen Johannes, vitne om lyset. Jesus var også klar over at disiplene ikke hadde den nødvendige frimodighet og kraft til å være slike lys for ham. Derfor lovte han dem kraft til å være vitner ved at Den Hellige Ånd skulle komme over dem. «Jeg skal komme over dere og være i dere,» sa Jesus.
Den Hellige Ånd gjorde budskapet om Jesus synlig i disiplenes liv, som han har gjort det i de troendes liv opp gjennom historien. Det understreker også noe av det Jesus vil ha sagt til oss, at vi skal leve synlig med det han har gitt oss. Lyset skal opp i staken, slik at det kan lyse for flest mulig.
Guds rike er bare synlig gjennom oss som tror. Vi er på en måte et stykke glass som han lar sitt lys skinne gjennom. Målet er ikke først og fremst at vi skal være kraftige, med sterke, framtredende farger. Da slipper jo bare mindre lys igjennom. Målet er at mest mulig av Jesus skal skinne fram, og minst mulig av oss. Da er det bedre å være svak og gjennomsiktig, slik at det skjer. Paulus har sagt noe om at i erkjennelsen av egen svakhet, fikk Gud virke gjennom ham med styrke.
Vi sammenlignes med en by som er bygd på fjell. Den står trygt fordi klippen vi bygger livet vårt på, aldri skal rokkes. Fordi vi er lysformidlere og ikke lysprodusenter, kan vi med frimodighet la hans lys skinne gjennom oss, «for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv» (2 Kor 4, 7).
Det er mye bedre å tenne lys i verdens mørke enn å forbanne det.
Kommentarer
Legg inn en kommentar