Bare en sky

Av Ludvig Skjærstad

«En sky tok ham bort fra deres øyne.» Ap. gj. 1, 9.

Det var nå siste gang disiplene så Jesus, som hadde åpenbart seg atter og atter etter oppstandelsen fra de døde. Dette var Kristi Himmelfartsdag. Apostlenes gjerninger 1 gjengir denne siste samling med Jesus, hans siste tale og befaling, hans gjentatte løfte og gave, såvel som disiplenes oppgave. «Da han hadde sagt dette, fór han opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.»

En sky kan forandre det hele. Den forandrer jo ikke selve personen eller tingene, men skyen forandrer personen eller tingene for oss. Jesus var ikke forandret, men skyen tok ham bort, så nå så de ikke Jesus, men bare en sky. Da sendte Gud dem trøstere fra himmelen som forkynte: «Denne Jesus som har forlatt dere, skal komme igjen». Dette trøstens budskap er også en trøst for oss i dag.

Er der skyer på din himmel,
angst og uro i din sjel?
Kan ditt blikk ei skue Jesus?
Husk, han ser deg, vil ditt vel.

Det er ikke alltid at skyen tar Jesus bort fra oss. Det fortelles om en lysende sky, hvorigjennom Gud talte om Jesus: «Dette er min sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag, hør ham!»

En sky skal da også åpenbare Jesus, har Gud lovet. Der er skyer som ikke bare har sorgens rand, men også en sølverrand, skyer som man er Gud takknemlig for, som fører med seg herlige vederkvegelsens tider og skurer.

Det fortelles i 1. Kongebok at det ikke hadde regnet på tre og et halvt år, men på profetens bønn åpnet himmelen seg og skyene bragte det livgivende regn. Mange av oss har erfaringer om åndelige tørketider, da Jesus var på avstand og skjult for oss. Kanskje det var sorgens skyer på vår himmel, men Gud være takk, skyen åpenbarte Jesus herligere enn før.