Ap. gj. 9, 20–43.
«Hun var rik på gode gjerninger og gav mange almisser.» v36
Gjerninger som springer ut fra det gamle menneskes trang til å vinne ære og ros hos Gud og mennesker, stenger for Guds nåde. Jo lenger et menneske synes å komme på denne linje, jo lenger kommer det bort fra Kristus. Her møter derfor levende kristendom alltid sine verste motstandere.
Men som denne slags gjerningsvesen er kristendommens verste pest, er de virkelige gode gjerninger kristendommens fagreste frukt og yndigste duft. Disse gjerninger springer ut fra Kristi kjærlighets kraft. Gjerningene er da uttrykk for den frelste synders takknemlighet mot Kristus.
Et frelst menneske er i Kristus Jesus skapt til gode gjerninger. Gud har lagt dem ferdige langs vår vei forat vi skal vandre i dem dag for dag.
Det hender ikke så sjelden at frykten for lovgjerningene lukker vår munn når vi skulle sagt et ord om de gode gjerningers verd.
Det er farlig!
Det vil sette sin frukt i livet. De gode gjerninger får ikke den plass som Gud ville de skulle ha. Da ligger straks den kristelige eller rettere ukristelige nytelsessyke på lur. Da vil folk bare høre om det Jesus gjorde for oss og stenger hjertet for ordet om de gode gjerninger.
Salig den kristen som får det vitnesbyrd som denne kvinne! Det er disse mennesker som lever et oppofrende og tjenende liv i hverdagsdrakten. Det er disse som stikker innom til en syk og en fattig med hjelp. Det er disse som bærer arbeidet i Guds rike. Det er disse som får oppleve sannheten av Jesu ord: «Det er saligere å gi enn å få.»
Kommentarer
Legg inn en kommentar