«Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge og så opp mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat deg opp!» Mark. 7, 33–34.
En slik stille stund med Jesus trenger vi alle, – også du! Uten slike stunder er vi fattige, åndelig talt.
Det er bare Jesus som kan føre oss ut av den åndelige isolasjon vi lever i, den som er et resultat av vår egen synd.
Ettersom den døvstumme mannen ikke kunne høre ord, benyttet Herren seg av tegnspråk. Han stakk fingrene i mannens ører – og rørte ved tungen hans. Det var disse ubrukbare organene det gjaldt. Selve mannens livs ulykke skulle bli avhjulpet! For å vise mannen hvor hjelpen skulle komme fra, så Jesus opp mot himmelen.
Nettopp slik gjør Jesus med alle. Han hjelper dem til å kjenne sin egen nød. Også Peter måtte lære den leksen. «Herre vik fra meg – for jeg er en syndig mann!» Dit hen måtte han at han fikk se seg selv som en fortapt synder.
Effata! Lat deg opp! Med ett åpnet en helt ny verden seg for den døve. Tonenes og ordenes rike, nyanserte verden hadde åpnet seg for ham, og han talte rent.
I dag lyder Jesu mektige «effata» til deg som trenger hans hjelp. Jesu død og seierrike oppstandelse er det «effata» som kan gjøre deg til et nytt menneske.
Jesus åpner din sjels øre, så du hører og griper ordet om syndsforlatelse og evig liv. Du tror – og ved troen blir du en frelst synder.
Om dine synder er røde som blod, de skal bli hvite som sne! Måtte din sjels øre høre og ditt hjerte tro ordet om Guds nåde!
Kommentarer
Legg inn en kommentar