«Han oppvakte oss med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus.» Ef 2, 6
Noe helt nytt er blitt oss til del, livet og livskreftene. Vi som var åndelig døde, har fått liv. Vi var underlagt døden og dødskreftene, men det skjedde et stort nådens under. Vi gikk fra død til liv. Ved troen på ham som rettferdiggjør den ugudelige (Rom 4, 5), er Jesu rettferdighet tilregnet oss. Ved troen på Jesus har vi fred med Gud og syndenes forlatelse. Vi har fred i vårt forhold til Gud og er fri fra dom og død. I troen på ham har vi fulgt ham i hele prosessen, død, begravelse og oppstandelse.
Det som har skjedd med Jesus, skal også bli hans menighet til del, et legemlig, himmelsk inntog. Han satte oss med ham i himmelen. Jesus sa til sine disipler: «... for at også dere skal være der jeg er» (Joh 14, 3). Gjennom troen og vår tilhørighet til ham er vi der han er, i himmelen. Samtidig vet vi at det er noe framtidig. Vi er ennå i den synlige, materielle verden, men vi er på vandring hjemover mot den evige verden, som ennå for oss er usynlig.
En veldig skare er på hjemvei, en skare som ingen kan telle, uten han som teller våre hodehår. Fra øst og vest, fra sør og nord, kommer vi. Her er alle folkeslag og stammer og tungemål. Vi har holdt ut prøvelser og trengsler, for vi har «sett» ham, den usynlige. Han er blitt synlig for oss. Skriften har forklart ham for oss. Nå kan ingenting stanse oss. Vi kjenner dragelsen mot det evige, mot ham som gav oss det evige liv og åpnet himmelen for oss. Det er tent en brann i hjertet som ingen kan slokke. Det er ham vi vil se og høre, det er ham vi er satt i himmelen med. Det er hos ham vi vil være. Det som har vært noe framtidig, noe som til alle tider har vært fjernt, er nå kommet oss nær. Kom, Herre Jesus, kom snart!
Kommentarer
Legg inn en kommentar