Kan du miste Jesus?

Av Fred. Tybring

«Kom i hu, at I var utenfor Kristus, utelukket fra Israels borgerrett, fremmed for pakten, uten håp og uten Gud.» Ef. 2, 12.

Det kan være godt av og til å sette seg ned og telle etter sin rikdom. Nå er det vel for en kristen ikke gjort i en fart. Men når vi blir utålmodige, utakknemlige, slemme, lunkne, la oss da sette oss inn i hva vårt liv var verd den gang vi intet eide av det Paulus nevner i dag.

Utenfor Kristus! Tenk deg en dag uten vissheten om syndenes forlatelse ved ham! Det er så nødvendig nå i vårt liv at det synes utenkelig. Vissheten om at Guds kjærlighet og nåde skal vare, er jo grunnvollen for mitt liv. At jeg har rett til å være et Guds barn, bent fram kan kreve det. Tenk deg så et øyeblikk utenfor! For en forskjell! Pakten! Den har jeg med den levende Gud. Og jeg vet at på hans side vil den aldri bli brutt. Ja, har jeg ikke prøvd det? Jeg har brutt pakten mange ganger, men han holdt ved.

Og til slutt håpet, mitt blikk rettet med frimodighet mot all framtid, i lidelse og sorg, en trøst at det bare varer en stund, så skal det være glemt for alltid. Kjære, hvor i all verden skulle jeg vende meg uten disse skatter? Tenk, de er evig mine.

Aldri, aldri jeg min trøst
miste kan i jordens daler
– nei for all den ting jeg visste
kan jeg ei min Jesus miste.