«Han utslettet skyldbrevet mot oss som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset,» Kolossenserne 2, 14.
Menneskene ble skapt med en fri vilje, og det var denne frie viljen djevelen benyttet seg av til å friste menneskene til å tvile: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i haven? Men frihetsprøven gjalt bare det ene tre som stod midt i haven. Det skulle de ikke ete av eller røre ved, for da skulle de dø. Fristeren fortsetter med tvilende tanker: Dere skal ikke dø, men bli lik Gud til å kjenne godt og ondt. Noe blanding av sannhet og løgn. Det skapte tvil og vantro på hva Gud hadde sagt, og dermed ble det skyld og redsel for Gud.
Loven ble gitt ved Moses, men menneskene kunne ikke holde loven på grunn av fallet. Men det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet.
Paulus skriver til Timoteus: «Det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som gav seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.» Først oppfylte Jesus loven ved å leve som et fullkomment menneske til manndoms år, og deretter døde han for alle som hadde brutt Guds lov. En rettferdig har lidt én gang for urettferdige, for å føre oss fram til Gud.
Peter skriver i sitt første brev 2, 24: «Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet.» Og som tekstordet sier, «naglet det til korset» og dermed utslettet skyldbrevet mot oss som var skrevet med bud.
Veien for hver enkelt er å tro og ta imot det Gud har sagt i sitt ord.
Kommentarer
Legg inn en kommentar