«Når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk,» 2. Korinterne 12, 10.
For en motsigelse, vil mange si. Enten er man skrøpelig eller sterk. Men hos Gud er det annerledes. Hos ham gis håp for den elendige. Ja, de som ingenting er i seg selv, er faktisk de eneste han kan bruke i sin tjeneste (1. Kor. 1, 26–29).
Kjødet med de mange lyster og begjæringer vil alltid oppføre seg fiendtlig overfor Gud. Det kan aldri bli Guds lov lydig (Rom. 8, 5–14). Hvem har ikke forsøkt å tjene Gud på kjødelig vis? De fleste i uvitenhet, men deres erfaring vil alltid være at de kommer i konflikt med seg selv. De går seg tomme og tørre i egen kraft.
Paulus aktet verdens visdom som dårskap og sin egen kraft for tap. Det var Åndens kraft og Åndens visdom som var de virkelige verdier. Det var ikke menneskelige prestasjoner Den Hellige Ånd stadfestet, men tvert imot var det skrøpeligheten og elendigheten Herren hadde behag i. Det var da Gud styrket! Forkynnelsen ble funnet å være i Ånds og krafts bevis, og ikke i mesterskaps overtalende ord. Paulus hadde funnet nøkkelen til vekkelse og hvordan Guds vilje kunne skje.
Jesus var også avhengig av å bruke den samme nøkkel: Skje ikke min vilje, men din, Fader! Han gav avkall på livet. Han fornedret seg selv til korsets død og ble en forbannelse for oss. La dette sinn være i dere, sa Paulus og pekte sterkt på at også vi, hver for oss, må korsfeste syndelegemet (våre egne lyster og begjæringer).
En frivillig tilintetgjørelse er hva Gud venter på. Utslukk ikke Ånden, men la ham te seg virksom i deg, slik at det du ser og gjør, er Åndens verk. Jeg roser meg av min skrøpelighet, sier apostelen. Han aktet ikke sitt liv et ord verdt. Apostlene hadde ikke sitt liv kjært like til døden. De mistet seg selv, til og med som martyrer for Kristi skyld. Men de fant livet! Kjødets og tankenes vilje må underlegges Guds fullt og helt. Da fyller Den Hellige Ånd. Og i vår skrøpelighet er vi sterke – i ham!
Kommentarer
Legg inn en kommentar