«Og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.» Salme 50, 15.
Gud er annerledes enn alle andre.
På lykkens dag er vi velkommen alle steder – for den lykkelige er alle dører åpne.
Hos Gud er vi velkommen på nødens dag – hans dør er åpen for den ulykkelige.
Og han åpner den ikke av tvang. Ikke for vår påtrengenhets skyld og for nå en gang å bli kvitt alt påheng. Nei – han ber oss om å komme – han ber oss inntrengende: Kall på meg på nødens dag! Kom bare med din sorg, med din skam, med din ulykke, selv om din nød synes å være grenseløs.
Og til sin varme inntrengende oppfordring om å komme, knytter han det bestemte løfte: Jeg vil utfri deg! – Du skal ikke komme forgjeves. Han har ikke bare den store deltagelse med deg i din nød, nei, han har også virkelig hjelp imot den. Ingen nød er større enn Guds makt.
Å, hvor underlig han kan hjelpe. Har vi ikke funnet hans løfte sant og trofast. Hvor ofte måtte vi ikke stå og undres over hans barmhjertighet og hans underlige utveier. Slik som for Israel fordum, ble det vei gjennom selve havet – og de måtte «stå stille og se Herrens frelse».
Men la oss så ikke glemme å prise ham. Prise ham også på den måte at vi har tillit til ham når nye vanskeligheter møter oss. La oss synge vår takkesang for ham. La oss vise verden hvem som hjalp oss – la oss utbre hans ære alle vårt livs dager.
Kommentarer
Legg inn en kommentar