«La oss glede og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede.» Åp 19, 7
Verset begynner med en oppfordring til at vi skal glede oss, for Lammets bryllup er kommet. Vi som leser Bibelen, vet at det bryllupet det her er tale om, er noe vi skal oppleve i himmelen. Med andre ord, vi må forlate denne jord. Har vi gjort oss rede? Vi vet at når bruden skal møte brudgommen, må hun gjøre seg rede. Hun tar på seg brudekjolen og alt som hører til utsmykningen. Jeg tror at vi som kristne skal ha denne fine drakten på oss hele tiden, for Lammets bryllup er kommet.
Vi vet ikke dagen eller timen. Vi må være rede til hver tid og stund. Jeg har tenkt en del på at det er tale om en hvit kledning, uten flekk og rynke. Det er ikke lett å stå i et arbeid for Jesus, vår brudgom, og holde seg ren. Ikke når en evangeliserer på gater og streder, der synd og elendighet råder som aldri før. En kan undres, går det an å være ikledd den fine brudestasen midt oppe i et slikt arbeid? Neste vers gir løsningen, synes jeg. Der står det: «Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.»
Vi er salige, vi som er innbudt til bryllup i himmelen. Tenk å få møte Jesus, å få se ham som han er. Han er kongenes konge og herrenes herre. Bryllupsdagen blir en stor dag i himmelen. Det skal bli likesom en mektig lyd av en stor skare i himmelen, som sier: «Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud.»
«Du er innbudt til bryllup i himmelen,» synger vi i en sang. Det er du som bestemmer om du vil si ja eller nei til innbydelsen. Gud signe deg til å velge rett.
Kommentarer
Legg inn en kommentar