«Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt,» Hebreerne 11, 8.
Beretningen om Guds kall til Abraham og hans lydighet mot det kall Gud gav ham, har mye å lære oss. I teksten er det tre hovedemner som har en nøye sammenheng: Kallet, troen og lydigheten.
Kallet, 1. Mos. 12, 1 flg.
«Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land jeg vil vise deg.» Fra Bibelen og mange andre vitnesbyrd vet vi at Herren kan tale til oss på mange måter; gjennom bibelordet, ved åpenbaring, drømmer, ved tydelig å høre Herrens røst og ved en indre, tydelig tale til hjertet. Vissheten om kallet fra Gud er en bærende kraft gjennom alt vi møter.
Troen
Når vi har fått kall til å reise til et bestemt land eller sted, er det ikke så mye tro som skal til, som å dra ut på det uvisse. «Abraham drog ut uten å vite hvorhen han skulle komme.» Men Herren hadde sagt at han ville vise ham landet. Først måtte han bryte opp. Når vi lever i et fortrolig samfunn med Herren, kan vi regne med hans ledelse dag for dag. Han sier i Salme 32, 8: «Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre.»
Lydighet
«Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham.» Vi hadde nok unngått mange prøvelser om vi hadde vært mer nøye med å adlyde Guds ord i detaljene. Skal vi oppleve den fulle velsignelse Herren har for oss, er betingelsen lydighet mot hans ord. Men om vi feiler, angrer ikke Gud på det kallet han har gitt oss. Så lenge det finnes mulighet for det, vil han fullføre den plan han har med våre liv.
Kommentarer
Legg inn en kommentar