«Forat I kan slukke alle den ondes gloende piler.» Efes. 6, 16.
Noe av det avskyeligste som kan hende unngår vel neppe noen av oss: Det kan hende at midt i livets helligste stunder, i bønnens og hengivelsens oppløftede stunder, da kommer en uren tanke farende; den borer seg inn som en brennende pil, så du må rødme av skam og forferdelse.
I denne hellige stund roper du angst: Hva er jeg da for et menneske! Dømt, dømt av Gud.
Da skal du huske hva Paulus sier videre: Ti vi har ikke kamp mot kjød og blod. Det er ikke derfra det kommer, men utenfra, pilen er sendt for å forvirre deg og bringe deg til fortvilelse. Å vite dette er din redning. For vel kan du ikke forhindre at tankene kommer, han har makt til å sende dem, og hører aldri opp å bruke sin makt, men valget er ditt.
Du kan og du skal herske over ditt eget indre liv. Ved Kristi kraft er det mulig alene. Jeg formår alt i Kristus som gjør meg sterk. Fordi jeg har gitt ham mitt hjerte. Og ved ham skal jeg seire.
Vig, o mørkets fyrste, vig,
du har ingen del i meg,
sjelen er av synden krenkt,
men med Jesu blod besprengt.
du har ingen del i meg,
sjelen er av synden krenkt,
men med Jesu blod besprengt.
Vig, hver syndig lyst herfra
jeg har svoret Jehova –
med et evig, hellig ja.
jeg har svoret Jehova –
med et evig, hellig ja.
Kommentarer
Legg inn en kommentar