Tjener jeg virkelig Gud?

Av Odd Eivind Stensland

«Vet dere ikke, at når dere byr dere fram for å lyde noen som tjenere, så er dere dermed tjenere under den som dere lyder.» Rom 6, 16

Når du som er en kristen ser på deg selv, så synes du at synden har så stor makt og innflytelse i ditt liv. Så spør du deg: Tjener jeg virkelig Gud, slik som jeg er? Du sier kanskje: Jeg tjener da også synden når jeg synder. Hvordan skal jeg få klarhet i hvem jeg egentlig tjener?

I Matt 6, 24 står det at «ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre.»

Et annet eksempel har vi i Luk 12, 15: «Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod.» Havesyken har mange skikkelser, men felles for dem alle er at sjelen bindes til det jordiske.

For djevelen er det underordnet på hvilken måte han får oss bort fra Gud. Han er tilfreds når han får dine tanker til å henge fast ved det jordiske.

Rom 6, 16 gir svar på de spørsmålene vi begynte med: «Så er dere dermed tjenere under den som dere lyder.»

Alt beror på hvem du stiller deg frem for, hvem du av hjertet er lydig mot (v 17). Om du føler synden i deg, er ikke det det samme som at du tjener synden og lever i den, så sant du byr deg frem til Herren og ikke unnskylder og forsvarer din synd.

Når vi nå taler om hvem du tjener, så snakker vi ikke her om ytre forhold eller tvang. Alt beror på selve hjerteinnstillingen. Hovedsaken er selve sinnet. Enten er en overgitt til synden og forsvarer den, eller en elsker Herrens bud, og avskyr og hater synden.

Det er Jesu Kristi nåde og samfunnet med ham som fører oss inn i det rette forholdet til Gud, så vi ikke skal være syndens tjenere.