«Om vi lever, så lever vi for Herren.» Rom. 14, 8.
Om det hadde vært Guds vilje, kunne enhver av oss ha kommet til himmelen i samme øyeblikk som vi hadde omvendt oss. Det ville ikke være absolutt nødvendig at vi fortsatte å leve her på jorden for å bli skikket til det evige liv. Selv for et menneske som nettopp er kommet til troen på Jesus, er det mulig å komme til himmelen og få del i herlighetsarven.
Hvis Gud hadde villet det, kunne han straks ha forvandlet vår skrøpelighet til fullkommenhet og tatt oss opp til himmelen. Hvorfor er vi da her? Vil Gud holde sine barn borte fra Paradiset et eneste øyeblikk lenger enn nødvendig? Hvorfor står den levende Guds hær fremdeles på slagmarken, når en eneste trefning kunne bringe den seieren?
Svaret er at de skal fortsette å være her på jorden for å «leve for Herren» og for også å gi andre kjennskap til hans kjærlighet. Vi fortsetter å leve på jorden for å kunne være såmenn som sår god sæd, rydningsmenn som pløyer opp ny jord, herolder som forkynner frelsen. Vi er her for å fungere som «jordens salt» til velsignelse for verden. Vi er her for å ære Kristus i all vår ferd. Vi er her for å arbeide for ham og for å være «hans medarbeidere». La oss sørge for å leve slik at vi fyller disse våre oppgaver. La oss for alvor sette alt inn på å leve et nyttig og hellig liv, ham til lov og pris og ære.
Kommentarer
Legg inn en kommentar