«Vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud.»
Rom. 8, 28.
Om noe ord egger til motsigelse, må det være dette. En fristes til å slutte ett av to: Enten var apostelen et søndagsbarn som livet hadde stelt særlig pent med. Eller han veiet ikke det han førte i pennen så altfor nøye.
Men ingen av delene passer på Paulus. For ham var livet alt annet enn lett. Han er ikke helt ung lenger når han skriver dette. Og det han ser tilbake på er et liv med meget slit og mange vanskeligheter. Kom det til lidelser og savn, motgang og ydmykelser, var det ikke mange som hadde noe å lære ham. Han var det vi kaller en prøvet mann.
Og hva talemåter angår, skal vi huske at vi har med en velstudert og lærd mann å gjøre. Som teolog arbeidet Paulus med å gi konsise uttrykk for innholdet i den kristne tro, og ingen enkeltperson har bidradd mer til utformingen av den kristne lære enn han. Vi kan være rolig for at hver en setning han skrev – også denne vi har stanset ved i dag – var nøye gjennomtenkt.
Vi kommer ikke forbi dette utsagnet som et av de store ord i vår bibel. Når Paulus som en moden mann skal dele sin livserfaring med oss, blir summen denne: Etterat jeg overlot mitt liv til Gud og bøyet meg under hans vilje – og det er dette som her menes med å elske Gud – så vet jeg ikke at noe har hendt meg som jeg tviler på har vært eller skal bli til velsignelse for meg.
Hvordan er det med oss? Vi synes nok at meget går på tverke for oss titt og ofte. Og neimen om det er lett å skjønne hvordan alt det som skjer med oss og rundt omkring oss kan tjene noe godt.
Men la nå ikke det være det viktigste at du gjennomskuer Guds vise råd og forstår hvordan han bruker alle ting – endog det onde – til å fremme sine formål. Det viktigste for deg er å bli klar over at du oppfyller betingelsene på din side – at du hører til dem som elsker Gud.
Er den sak i orden, da kan du trøstig ta dette ordet til deg i tunge og vanskelige stunder som en prøvet og herlig sannhet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar