Sal 116, 12–16
«Det er dyrt i Herrens øyne at noen av hans fromme dør,»
v 15.
Noen hver av oss sa det når en kristen gikk bort midt i sine beste år og etterlot en tom plass og mange oppgaver uløst: Gud har sannelig god råd! Det var ikke fritt for at det iblant lå litt opprør i ordene. Her er så mye å gjøre. Hvordan skal det nå bli gjort når han eller hun er borte? Gud burde ikke la slikt skje.
Vi må vel erkjenne at vi snakker om ting vi har lite greie på. Vi har ikke overblikk som gjør oss i stand til å dømme om god eller dårlig råd hos Gud. I stedet skal vi merke oss salmistens ord om den troendes død: Det er dyrt i Herrens øyne at noen av hans fromme dør. Det kan synes meningsløst for oss, men han som teller hårene på vårt hode og bryr seg når en spurv faller til jorden, han er det også inderlig bevisst når en av dem han kjenner som sine, møter døden.
Jesus gråt ved graven til Lasarus. Det sier oss noe om Guds engasjement hver gang en av hans venner hentes hjem. Og det skal trøste oss i sorgen over dem som er gått foran til den evige herlighet. Gud ser stort på deres bortgang, så stort at han har tatt kampen opp mot døden og beseiret den. Så stort at han tar vare på dem som går bort inntil oppstandelsens morgen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar