1 Mos 2, 18–25
«... og de to skal være ett,» v 24
Det er en dyp enhet mellom mann og kvinne, mannlig og kvinnelig. Vi møter et vakkert uttrykk for denne enheten i teksten vår. Her var overveldende trygghet og åpenhet.
Her fantes hengivenhet og harmoni. Det var ingenting å skamme seg over, nakenheten var det naturligste i verden. Her fantes ingen skam å skjule, verken kroppslig, sjelelig eller åndelig.
Det er det gode liv mange av oss lengter etter. Nå er enhver hengivelse til et menneske forbundet med risiko. Vi må bevise at vi er verdige for hverandre. Vi lykkes ofte dårlig fordi vår kjærlighet nå bare er en avglans av det den var. Den bærer med seg egoismens mørke skygger som forsurer livet både for oss selv og andre. Men en dag er vi tilbake ved den rene kjærlighet. Gud være lovet for Jesu død og oppstandelse! Og allerede nå kan vi realisere noe av denne enheten i ekteskapet.
Kommentarer
Legg inn en kommentar