Foran livets store valg

Av Trygve Woxen

«Og til dette folk skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger frem for eder livets vei og dødens vei.» Jer. 21, 8.

Som frie mennesker stilles vi ofte på valg i livet. Det være seg store eller små begivenheter det gjelder. Vårt valg er avgjørende både for oss selv og andre. Kan hende at valget i de fleste tilfelle ikke er så vanskelig.

Dog er det ett som synes å være livets største og vanskeligste, nemlig det som Guds ord stiller oss overfor: livets store enten – eller, livets eller dødens vei. Dette følger oss fra vuggen til graven.

Rent forstandsmessig skulle det ikke råde tvil om hva vi bør velge, liv eller død, for de fleste vil vel leve også etter døden. Men det er en stor og avgjørende forskjell på de to veier. Den ene er smal og vanskelig, mens den andre er bred og makelig. Derfor velger så mange den siste, fordi den synes mer bekvem.

Her er det de fleste bedrar seg selv så skjebnesvangert. Når Gud har overlatt vår evige skjebne i våre hender, har han sørget for at vi når frem til himlen på den smale vei. Forsakelse og tro er merkestenene på livets vei, og det er bare på den at vi lutres og beredes for himlens salighet! Må vi ikke da bli forferdet og bedrøvet over alle dem som utsetter dette viktige valg inntil døden uventet innhenter dem?

Vårt hjerte fylles med takk når vi midt i dette alvor får øye på Guds ufattelige nåde og langmodighet i Jesus Kristus. Han er veien og livet som vi må velge, om vi skal nå frem! Og i ham alene er der frelse fra døden og håp for evigheten. Inntil vår siste stund lar han oss velge.

En av de gildeste mennesker jeg har møtt ute, gikk først i mange år på syndens og dødens brede og opptråkkede vei. En dag havnet han mot sin vilje på en juletrefest i sjømannskirken. Mens han seg ned i en stol, lød det fra sterke mannsstemmer: «Han er Frelser min, Han er Frelser min». Mens minnene strømmet inn på ham, sto han plutselig foran livets store valg: livets vei – dødens vei. I dypeste fortvilelse sprang han ut av kirken og hjem til sin usle hybel, hvor han kjempet sin Jakobskamp i enerom. Noen dager etter kom han tilbake og hadde valgt: livets vei!

Som så mange andre fikk denne mannen oppleve at livets vei ofte kan være i smaleste laget. Han fikk litt av hvert å gå igjennom. Men spurte du ham om han angret på det valget han hadde gjort, pleide han å svare at han hadde følt seg ennå lykkeligere om han hadde tatt avgjørelsen før.

Takk, Herre Jesus, at det kan skje i dag!